Forskning hjelpe - hjelpe du? For mamma <3
Marit Hågensen Alta Støtt Rosa sløyfe-aksjonen

Forskning hjelpe - hjelpe du? For mamma <3

det e så sårt, så tungt, så vanskelig og så ufattelig trist at min mamma har trukket sitt siste sukk. det har vært 16 år med kreft i den her familien, vi har kjempa oss gjennom det mange gang. fler gang enn man skulle burde. det riv i hjerte når man tenke på at mamma aldri skal komme hjem til tollevika. det stikk i sjela når man rope «hei» nede i gangen når man kommer hjem å mamma ikke svare. det e tungt å kjøre opp oppkjørselen hjemme å ikke se mamma i kjøkkenvinduet å kokkelere. det e så forferdelig trist å tenke på at mine barn ikke skal møte sin mormor, at mamma ikke skal være der når æ gifte meg. det e en forferdelig tanke at man én dag skal pakke bort mamma sine klær i fra gangen, toalettsakern på badet, tømme klesskapet. det e tungt å tenke på at pappa e aleina. aleina i den forstand at mamma ikke e her lenger. det har vært ett år fylt av sykehusbesøk, blytunge bekymringe, sorg & smerte, sinne og forbannelse.. og venting. venting på svar, på blodprøva, på katti neste behandling skal komme. venting på ett lys i tunnellen. det har vært ett tøft år. det har vært 16 tøffe år. og det e ikke over. ventinga e ikke over. bekymringan e ikke over. sinne og forbannelsen e ikke over. sorgen og smertan e ikke over. æ e lei av å være sint og forbanna. så sint.. på ALT. på alle. forbanna på alt og alle. urettferdig e ikke en gang forbokstaven på ka alt vi har vært igjennom. og det e ikke over. æ e ikke ferdig å være sint, æ e ikke ferdig med å være forbanna, æ e ikke ferdig med sorgen, æ e ikke ferdig med smertan. hele kroppen skjelv, kroppen stoppe opp å fungere, æ blir riv ruskanes forbanna når æ e på butikken å glemme koden til kortet når æ kommer til kassa, æ blir irritert når æ tenke på mange av sykepleieran og legan æ har møtt under mamma sin sykdomsperiode, æ blir irritert når æ føle at dem burde gjort mer. æ blir så ufattelig lei mæ når æ tenke på alt. spørsmålan e mange. å spørsmålan blir bare fler og fler. «kordan har pappa det, ka skal vi gjøre med telefonen hennes, katti skal vi pakke klærne hennes bort, ka blir svaran på blodprøvan vi avga, har nån av oss arva den genfeilen hos mamma, e mamma med oss no, tru ka mamma tenkte på før ho døde, kordan skal æ klare å bake mamma sine brød, kem skal lage middag, kor skal vi feire jul.. katti kommer hverdagen» bekymringan e mange, og den største av dem alle e - "hverdagen". ka skjer når den kommer? huske vi å ta vare på hverandre? på pappa.. det e så mange side ved å ha en sånn type sykdom i familien. der e så mange grusomme, fæle, stygge og vonde side med kreften.. men også nån fine. æ e så takknemmelig for at æ har fått muligheten til å være der med mamma på nesten alt av sykehusbesøk, cellegift behandlinge, stråling og sykestue besøk. at æ har fått vært der for ho, støtta ho og gitt ho ei hand å holde i. ho va ett helt fantastisk menneske fra topp til tå, og det e så himla urettferdig at ho ikke e her mere. vi har hatt så mange fine samtala, spesielt det siste året, de siste uken og de siste dagan. det har vært samtala om alt som har vært, om alt vi har opplevd i lag, det har vært mimring - og det har vært snakk om framtida. vi har vært flink å være der for hverandre, flink å gi hverandre håp. håp om ei framtid, håp om ei framtid ilag. vi har støtta hverandre og tørka hverandre sine tåra og virkelig vist hverandre at vi e ufattelig glad i hverandre. dagen igår kom som ett sjokk. ett sjokk vi har venta og forbereda oss på. ett sjokk æ igår fant ut IKKE går ann å forberede sæ på. sjokket e så like forbanna ett sjokk. vi visste den dagen skulle komme, vi visste den kom snart, vi visste det.. men sjokket e så mye større, så mye verre å så forferdelig mye vondere enn æ nån gang kunne forestilt meg. min kjære gode mamma. min umistelige mamma e nu gått bort. vi går ei tøff tid i møte, ei tid vi også har forberedt oss på at skulle komme, - ei tid man ikke kan forberede sæ til. kroppen har innstilt seg på å være sterk. være sterk for mamma. være sterk for pappa. være sterk for mine søsken. være sterk. være sterk i ei tid der du e som svakest. det e godt å få lov å være sårbar, få lov å sørge, få lov å være akkurat det du vil være. æ har tydeligvis valgt å være sint. og det e heeeelt OKEY...så lenge det går over. mamma ❤️😔💔😥 Vær med å støtt kreftforeninga, vær med å øke kunnskapen om arvelig brystkreft. Vær med å støtt sånn at de som har behov for genetisk veiledning og gentest, får det. Slekta di e verdt å kjenne. Støtt rosa-sløyfe aksjonen <3 Sammen skape vi håp!

Innsamlet beløp:
Mål: 15 000 kr
Periode:
04.10.2016 31.12.2016

Aktivitet

Donasjoner:

Siste donasjoner

{{don.Amount | number:0}} kr
{{don.Name}}
{{don.Message}}
Forskning hjelpe - hjelpe du? For mamma <3
Marit Hågensen
{{don.MessageAnswer}}
Det er ingen som har gitt til denne innsamlingen enda.
Your browser is out-of-date!

Update your browser to view this website correctly. Update my browser now

Close